Hva skjuler seg bak bakketoppen? Enn rundt neste sving. Nysgjerrigheten har sin pris. Noen ganger går det bratt!

Vegstrekket ned fra Seefeld anbefales av ADAC ikke for campingvogner. Fallet er 16 prosent. Til sammenligning er Lillegårdskleivene på E18 forbi Porsgrunn på 5,5%. Ned til Dalen i Telemark er det på det verste 10 % mens det ned til Valle på Skafsåheia er 12%. Det er bratt - da er det bare å tenke seg hvordan 16% er. Først er det 3 kilometer, så er det litt til.  Vi har kjørt her en gang tidligere, da med Skoda Octavia og Camp-let i 2003. Med 1.6 liters motor og 75 bensinhestekrefter, var det bortimot null motorbrems. Denne gang med 320Nm dieselkrefter og uten tilhenger, da var det en lek. Men en lek du skal ha respekt for. I 2003 så vi en ulykke hvor en lastebil mistet bremsene i en lignende bakke.

Det så ikke bra ut

Hva som er bra, er kjøreturen over Brenner passet. Jeg har selv vært med både opp og ned to ganger før med trailer i siste halvdel av 80-åra, men det er tydelig at jeg har endret meg med årene. Nå opplevdes dette som intet annet enn vakkert.

Det eneste som ikke er vakkert, er bompengene. Først 8 Euro ut av Østerrike ( i tillegg til motorveiavgiften) så inn i Italia hvor vi betalte 32 Europ da vi svingte av nede ved Venetosletten.

Slutt å klag på bomavgifter i Norge!

Hvorfor være opptatt av bompenger når det finnes skuer som dette?

Hallo, jeg er villig til å betale noen hundrelapper i bomavgift for å oppleve naturen ned gjennom Brennero på den italienske siden. Her er festning på festning. Historiebøkene kan ikke hjelpe deg med å forklare dette. Tenk deg selv hvordan det var for 3-400 år siden å streve seg gjennom dette landskapet før bruene ble laget - bare for å oppdaget at det var bygget borg på borg langs Inn gjennom Inntal hele veien gjennom Østerrike-Ungarn fram til Tyskland. I dag kjører du det hele denne strekningen på en formiddag nesten uten å gire...

Bildet du ser til høyre over, er plutselig tilbake i Østerrike, over Europabrücke, brua som svever 150 meter over dalbunnen. Dette merker du ingenting til, fordi veien er bred med fire felt og skuldre. Og skulle du være uheldig å kjøre utfor, så vil du neppe merke det heller. Selv min høydeskrekk slo overhodet ikke inn her.

Svupp, vi er tilbake i Italia. Ennå er det et lite stykke igjen å kjøre før vi når turens vendepunkt. Nemlig Venezia.  Veiene i Italia er som i Østerrike. Her i nord skal du heller ikke frykte de verste historiene du har hørt om italienere. I alle fall ikke så lenge du er på de store veiene. De fleste mennesker har en viss form for respekt for andre av samme art. Så også her nede. Derimot så vi en lastebil full av høner som viste at respekten er betydelig mindre for fjærkre. Rett nok hadde samtlige fugler sin egen luftige kupe, men fjærene føyk bokstavelig talt i alle retninger da den passerte oss...