Peschiera del Garda ligger k loss inntil motorveien A4, vi velger å trille syklene stille inn. Fra Camping Bella Italia er det temmelignøyaktig en kilometers tur på en paddeflat vei.

Fra hovedveien blir dette enda en by. Kommer du langs strandpromenaden, trer skjønnheten fram Byen teller ikke mer enn 7 500 mennesker, eller omtrent det samme som bor på campingplassen...

Strandpromenaden er tydelig i utvikling. I følge Googles kart er det ikke mulig å gå hele veien, men i virkeligheten er det intet problem. Likevel, sommeren 2010 var de i full gang med å bygge et nytt boligkompleks nøyaktig der hvor Google mener det ikke finnes vei. Nå gjør det det...

Den lille stripen med strand ligger inntl veien hele strekningen inn til byen. Som ellers rundt mesteparten av Gardasjøen, her er det lite som minner om sandstrender. Snarere er det små steiner både på strand og i bunnen av vannet. Alle sammen er malt opp fra alpene og fulgt med vannet gjennom tidene. Den mye sanden er drevet videre med elvene og skapt området rundt Venezia. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Da kommer vi inn i byen. Pass deg for bilene, selv de små originale Fiat 500 gjør vondt å få på seg i fotgjengerfeltene..!

Fra Peschiera kan du reise ut på en av de gamle båtene og oppleve Gardasjøen fra vannet. Det står på planen en annen gang, så foreløpig vet jeg lite om hvordan det er. Igjen: Drømmer er til for å drømmes.

Byen er ikke større enn at her finner du lett fram uten kart. Det historiske suset gjelder her også. Byen hadde en sentral rolle i området helt tilbake til i alle fall 1400-tallet hvor den var en del av de fortifiserte byene. Jeg begynner med si at historien har dysterhet i seg. Kanskje er det ikke riktig, men slagene har blitt kjempet her. Hele tiden fra 1400 har den spilt en viktig rolle, ikke minst i forbindelse med Napoleon krigene.

Mindre enn 50 år etter at Napoleon var sør for alpene, spilte Peschiera på nytt en viktig rolle. Denne gang i den første italienske kampen for sin frihet. I 1848 kom freden etter en seks uker lang krig ledet av Geral Rath i mai i 1848.

Festningen er i byen i dag, men er både vanskelige å oppdaget og markant. For her snakker vi at deler av den gamle bydelen rett og slett har vært inne i mellom de store murene. Rundt byen er det voldgraver.

Inne i sele byen er trangt og koselig. Først og fremst gater som tydeligvis er opptatt av at her kommer turister innom, men også en god del intime smug.

Hyggelige restauranter er overalt, men kanskje særlig inne ved utløpet av elva hvor utsikten til det dovne livet på den er framtredende.