Suset blir sterkere på Torcello. Om det var stille og rolig på Burano, så er det dørgende stille her. En gang var dette sentrum i Venezia. I dag bor det bare 40 personer her fast.

Min verden blir aldri helt den samme etter besøket på Torcello. Det må ha vært magi. Alt som er å se er gjort på et blunk,likevel kjenner jeg at blir dratt tilbake. Kanskje var det rett og slett ikke mulig å absorbere de veldige inntrykkene.
Temperaturen lå og stanget helt opp mot 40 varmegrader - om du fant skygge.  Og en ekstrem fuktighet, rett og slett tropevarme. Og tropeklima. Derfor var den ti-femten minutters spaserturen fra brygga til hjertet av øya en uforglemmelig opplevelse.

Suset slo mot oss allerede i det vi gikk av ferja. Torcello. I reisehåndboka ble det forsøkt forklart hva denne øya var, men beskrivelsen ble for meg nesten en uoverstigelig terskel. Etter å ha vært på øya, forstår jeg  bokas forfatter bedre. Slik følelser er ikke lette å beskrive med ord. Det er magi. En film rettferdiggjør intet, her må det suges inn inntrykk med hele kroppen. Svetten starter renne når jeg skriver, selv om det er norsk ettersommer 2010 når jeg skriver.

Du har en kanal, en steinlagt vei langs kanalen som leder fra brygga med hvor  vaprettoen fra Burano går. Skal du hit, må du først til Burano. Derfra går det hver halve time en vapretto ut til Torcello. Så må du gå langs kanalen inn til de få bygningene som er igjen på øya. Og da kan du snu, men da har du heller ikke opplevd noe som helst annet enn muligheten til å krysse av i boka at du har vært her ute.

Brua du ser til høyre, er nyrestaurert. Det vil si at den ble gjort ferdig i 2002. Veien inn til hjertet, er også vakkert renovert. Derfor bygger forventningene seg opp mens vi går. Vel vitende om at også her var det folket fra Altinum som slo seg ned da hunneren Attila hadde ødelagt deres hjemtrakter. I det 7. århundre kom biskopen av Altinum selv og slo seg ned. Nærmere bestemt i år 638. Året etter startet byggingen av katedralen Santa Maria Assunta. Og fremdeles er den høydepunktet på øya. Katedralen slik den framstår i dag, er ikke den orginale. Det vil si, det er kun fragmenter av det gamle som er intakt, slik jeg har forstått det. Derimot står den trolig slik den gjorde i år 1000. Både katedralen og tårnet fikk store skader etter lyndnedslag i 1616, men ble restauert.
Rundt 1000-århundre, bodde det angivelig 10 000 mennesker på øya. Deres rikdom og makt var betydelig større enn hos deres naboer i Venezia, men dets storhetstid ebbet ut få hundre år seinere. Katedralen derimot ble bygd opp med noen veldige mosaikkarbeider innvendige. Disse er intet mindre enn praktfulle, men på grunn av fotoforbudet er det ikke bilder av disse på mine sider.
Kirken vegg i vegg er Santa Fosca, Dette er også et eldgammel bygg.Kirken har fått navnet sitt etter den kvinnelige martyren Fosca fra byen Ravenna. Levningene skal ha blitt brakt hit. Da snakker vi rett etter år 1000... Historien sier at den franske regjerning med Napoleon i spissen  beordret kirken ødelagt i 1811, men heldigvis ble ordren aldri effektuert.
Suset fra fortiden blir sterkere jo lenger du er inne på øya. Min påstand er at her kan du ha stort utbytte av å tilbringe en time, men du vil også kunne la deg glede i timevis om du gidder å studere detaljene...