Alt er som før. Birger Bergland (60) smir selv delene nårslusene går i stykker.  Aldri har han hatt sommerferie.

 Når du leser dette, er slusekamrene fylt med vann igjen. Selv om portene ser gamle ut, er de nettopp fullstendig renovert. Den øverste er splitter ny. Birger Bergland vokter slusene, det har han gjort i over 40 år.

– Ikke her redd

– Mange er usikre når de kommer til slusene, men det er ingen grunn til å være redd, sier vokteren. – Vi hjelper deg opp gjennom slusen.

Vrangfoss er gammel, og det gamle er beholdt. Mens for eksempel Løveid sluser er hypermoderne med metallporter og hydraulisk åpning, er det treverk som gjelder i Vrangfoss.

– Det er ikke fritt for at delene blir slitt opp igjennom årene. Fordi vi har vår egen smie, kan vi ordne opp her, sier vedlikeholdsarbeider, slusevokter og turisthjelperen.

Særlig når slusene tappes, må vokterne følge med. Det gjelder å feste båten, men ikke binde den fast. I verste fall betyr det at båten vil bli hengende igjen når vannet slippes ut.

– Vi slipper vannet forsiktig for småbåtene. Særlig hvis det er uerfarne. Da er vi ekstra forsiktig.

Elsker det manuelle

Alt er manuelt. Først skal lukene åpnes, slik at vannet slippes til neste kammer. Når to kamre har likt nivå, åpnes selve portene. For hånd.

– Folk liker at vi gjør det manuelt, forteller han. Hvor mange ganger han har åpnet portene, har han ingen anelse om. De første årene var det bare i sesongen han voktet slusene, da var han i skogen på vinteren. De fleste årene har han likevel holdt på heltid.

– Når får du sommerferie, da?

– Sommerferie har jeg aldri hatt. Jeg tar ferien når det er på det mørkeste. I desember eller januar.

– Er du fornøyd med det?

– Ja, jeg er jo vokst opp på gård, da hadde vi jo ikke sommerferie der heller.

Full fart på vannet

Selv er ikke Birger ute på vannet. Rett nok har han tatt kanalbåtene, og vel må han ut i båt når stakene i vannet skal kontrolleres. På den 100 kilometer lange strekningen er det rundt 100 røde og hvite staker som marker veien for båtene.

Om ikke alt var bedre før, så var det i alle fall mer liv på kanalen. Vannveien var selve pulsåra i Telemark. Tømmerfløtingen tok slutt til sist, men før den var dette transportåren.

– Da jeg begynte fraktet de for eksempel ennå kvarts fra Gulla i Bandak til Borgestad fabrikker. Tidligere var det også kornsilo i Kviteseid, men det er for lengst slutt. Rett før jeg begynte, frak tet de masse deler til kraftutbyggingen i Tokke.

Fem ansatt

Ute langs kanalen er det fem som jobber hele året. Men på sommeren er det et trettitalls hjelpere som får trent armmusklene sine mot betaling mens de åpner sluseporter og luker. Opptil fire meter løftes eller senkes båtene.

– Hvor lang tid tar det å gå igjennom Vrangfoss?

– For kanalbåtene tar det om lag 40 minutter. Når det er småbåter blir det gjerne en time. Men det kan gå halvannen time også.

Historien suser rundt i alle retninger. Denne delen av kanalen stå ferdig 1892 – for 110 år siden. Året var Prins Eugen på besøk i det oktober ebbet ut. navnetrekket til Kong Oscar står preget i fjellet øverst i slusene.

Høye løft

23 meter løftes båtene i de fem slusekamrene til sammen. Vannet som faller ned gjennom kraftverket til Cappelen-familien, slipper fra seg 190 GWh strøm hvert år. Det er nok til å forsyne nesten 10.000 husstander. Seinere samme dag gir det samme vannet ifra seg nok strøm til 4.000 boliger bare halvannen kilometer lenger nede i Eidsfoss. I tillegg er det kreftene i vannet som bokstavelig talt løfter båtene gjennom slusene.

Kanalen kan oppleves fra vannet, men det er også godt mulig å få et realt innblikk i slusedriften om du kommer med bil.